andersrake.blogspot.com

Wednesday, May 02, 2012

Langtur til Loppa med Flyt

John på toppen av sør-renna på Guldmundstind

Olav, Lars og Bertil i sør-renna på Guldmundstind

Fredrik på vei ned fra Markuskardet på Svartfjelljøkulen

På vei tilbake mot Bergsfjord

Lars og Maren på vei mot kveldsola

Tuesday, March 27, 2012

Sautso - et lite crag, med en liten anmarsj

Sautso

Med ropegun Mikkel "lille supermann" Overgaard på besøk ble det omsider guiding i Sautso. Vi var guider begge to: Jeg pekte, Mikkel leda. Grei arbeidsfordeling!

Søndag morgen, etter stekt egg og espresso til frokost kjørte vi mot Gargia. Bilen satte vi hos en lokal bonde, og begynte å dra pulken oppover elva fra Gønges. På veien, eller elva, oppover finnes mange ubestegne, kortere iser på omtrent en taulengde.

Vi satte opp leiren like ved steinfossen, noen kilometer før man kommer inn i Sautso.

Mandag morgen lurte vi oss videre oppover på siden av Gabo - det store stryket i Altaelva, og inn i Sautso. Først passerte vi Mostajohkka, ubesteget og hovedmålet for turen, og videre forbi Sautsofossen, for å se på en linje som så helt sinnsyk ut. Helt Sinnsyk. Etter å ha ha sett nærmere på linja med kikkert ser vi at den ene søyla er frittstående, med en tydelig tverrsprekke høyt oppe. "Premature ejaculation", sier Mikkel, flirer og vender blikket tilbake mot Sautsofossen.

Mikkel, med Sautsofossen i bakgrunnen.

Mikkel cruiser opp første bratte taulengden på Sautsofossen.

Etter å ha "varmet opp" på Sautsofossen stod Mostajohkka for tur. Om sommeren er den nedre delen av fossen en godt 50 meter høy, frittfallende foss. Ovenfor finnes flere varianter for å toppe ut - alt fra lett 3-er klatring, til bratt, desperat, overhengende galskap. Vi fant noe midt i mellom.

Mostajohkka, i all sin prakt

Mikkel, høyt på første taulengden på Mostajohkka

Jeg følger andre taulengden på Sautsofossen. Foto: Mikkel Overgaard

Mostajohkka WI5(+) 120m + snøvassing (FA 26.3.2012 Mikkel Overgaard og Anders Rake)
Øverste delen av første taulengden hadde full on løpende foss noen cm under isen (som Haugfossen på Rjukan). Skrekk. Øverste seksjonen hadde en tverrsprekk like etter standplassen i fossen. Skrekk. Har gitt det hele en +grad for å understreke seriøsiteten. Fordel med 70m tau til første tl.

Sautsofossen WI5 140m (Førstebesteget i 1992 av Vegard Lund og Hennings Solstad)
Kan være mulig å gå en linje på grad 4 helt til høyre av fossen.

Sunday, March 18, 2012

Nok en dag på kontoret...

Whiteout, windout og turn around 100 fra toppen av Rissavarre. Med Flyt på Øytun FHS.

Burugla

Skillefjord er liksom blitt det nye søndagstur-stedet. På nordsida av fjorden finnes flere linjer med kort anmarsj og lett klatring. I dag var jeg sammen med Bjarte og gikk en ny linje vi kaller Burugla, like til venstre for det store berg-partiet til høyre for Ørneisen og Havørna.

Fire opptak på rundt 15 meter, med snøhyller mellom. WI3 alt sammen. Koselig :-)

Burugla wi3 100m (18.3.12 Bjarte Skille og Anders Rake)

Saturday, March 03, 2012

Vargfossen - Mellom bratte, lange, ekstreme fjellvegger

Siden jeg gikk ned, og ut, Skillefjordalen en høstdag for 4-5 år siden jeg gått og lurt på om det finnes noe is å klatre der inne. Jeg har ment å huske at jeg så vannsig på fjellveggene i dalen. Og, tydeligvis, etterhvert som tiden har gått så har jeg glorifisert hele minnet til å bli flere hundre meter høye, loddrette vegger, med vannsig som perler på en snor.

Og selvsagt, med lang anmarsj, og flere hundre meter lange linjer, da må man starte tidlig. Eller. "Tidlig". Vi var hvertfall på vei mot Skillefjord fra Alta litt over syv i dagmorres, med ski og langturutrustningen til Bjarte: matpakke og thermos. Og klatreutstyr.

Vindstille, like under null grader og scooterspor. Perfekt. Spesielt til lang, skummel og bratt isklatring. Silveretta er ikke så perfekt, men det er en annen historie.

Den episke anmarsjen jeg hadde sett for meg var ca. to kilometer, til vi fant noe som kunne ligne en fjellvegg med vannsig. Det vi fant var en klassisk frossen foss som reiste seg opp av et koselig lite juv. Egentlig litt somVettisfossen. Når den og er frossen da, selvsagt.

Bjarte gjøv løs på første taulengden som best kan beskrives med tallerkner. Masse tallerkner. Fin is å se på, plagsom is å slå på. Masse tallerkner. (eller roser, for de av dere som liker - eventuelt ikke liker - sånnt).

Jeg fortsatte videre på andre, og siste, taulengden - en strekt lengde opp vedvarende, fin klatring - på bedre is!

(Flere bilder kommer sikkert etter hvert - kanskje)

Vargfossen 100m wi4 (3.3.2012 Bjarte Skille og Anders Rake)

Thursday, March 01, 2012

Navnløs (eller som de sier over there: name pending)

Eirik krysser Altaelva ved Jørholmen.

Linja begynner i en kamin - hvor den prikkete streken indikerer at den er "skjult". Streken nedenfor er opp fra Mens Sør-Norge Smelter, og over hylla bort.

Endelig, siden jeg klatret Mens Sør-Norge Smelter med Bjørnulf i fjor har jeg sett på linjene som går ovenfor, til toppen av Raipas. På rekke ligger flere moderate mixlinjer, nesten med alpin karakter - noe som ikke så alt for utbredt her i Alta. For to uker siden var jeg, Henriette Riley og Eirik Fløtlien en søndagstur opp, for å prøve den linjen som ser lettest ut - eneste med en opplagt enkel start. Som søndagsturer bør være var vi seint i gang, litt lite effektive, og på toppen av det hele måtte jeg en tur på jobb på ettermiddagen, så vi kom oss ikke til topps. Men vi fikk likevel klatret første taulengden - nydelig M3-klatring (om noe sparsommelig sikret, når vi ikke hadde med oss alt for mange stubby-skruer.

I dag var jeg tilbake sammen med Bjarte Skille. Vi klatret Mens Sør-Norge Smelter først for å komme opp på hylla. Siden jeg hadde vært der før, og for å effektivisere gikk jeg første taulengden videre - denne gangen med flere korte skruer, og noen høvelige småkammer ;-) Fortsatt like kult - kanskje av de kuleste taulengdene jeg har klatret i Alta-området.

Bjarte fortsatte inn i ukjent terreng ovenfor. Fortsettelsen som vi trodde du skulle bli en "renne-tur" med mye vassing og lite skikkelig klatring bydde på artig klatring hele veien, to lange taulengder videre. Tynn is og mix på sva, til tykk is, litt mose, litt busker, og litt snø. Overraskende artig klatring gjennom alle taulengdene.

"Name pending", 130m, M3 WI4 (1.3.2012 Bjarte Skille og Anders Rake)
1tl. 30m, Opp kamin, ut til venstre på hylle, opp kort, men bratt moseopptak (kan sikre høyt i opptaket med camalot 3)
2. tl 50m+, opp tynn is på sva til høyre. Videre opp tykk ispillar-sak inn i en kort kamin med busker i toppen og inn på snø. (Vi hadde en halvhengende stand på isen under den vesle kamin-saken pga. lite skruer igjen)
3. tl 50m+, videre opp renna med isopptak - med typisk litt buskeslossing, osv til toppen.

Henriette rapellerer ned fra første taulengde.

Tuesday, January 31, 2012

Vestre Helligfjellrenna

Med rykter om en mer direkte variant i toppen enn den som var gått tidligere dro jeg på søndagstur sammen med Henriette Riley og Eirik Fløtlien.

Renna er en koselig alpin tur - moderat og variert. Perfekt som søndagstur! Først en femti meter lang wi3 taulengde, før det blir noen hundre høydemeter med snøbakke. Snøfattig som vinteren har vært til nå blir snøbakken artig, og vi kunne fronttagge oss fort oppover uten tau. Så mot slutten kommer en moderat taulengde med to isopptak oppstykket med litt hard snø. Superfint!

Så kom vi til uttoppinga. Tidligere er renna klatret ved å traversere ut til venstre de siste meterene før toppen: Det finnes flere alternativer: En kamin rett opp den 10 meter høye "toppveggen", et sva ut mot høyre, og en renne/svakhet til høyre i svaet.

Først gikk jeg opp å så på kaminen, men snudde raskt ettersom det ikke fants noen sikringsmuligheter.

Så var det svaet sin tur, som jeg også ga opp etter å ha hamra og sloss med en halvmeter løs snø, 1mm is, og ingen sikringer.

Svakheten lengst til høyre var superkoselig, og ga hele turen en fin avslutning. Klassisk, moderat nord-norsk alpin moseklatring med to bittesmå opptak. Noe dårlig sikret, men bra mose, og lett nok klatring til at det gikk veldig bra!